Charlie's Workplace

Charlie Siem
A den full of junk made star violinist Charlie Siem (29) the person he is.
(Red text links will open photos of objects or people being described.)

Norwegian text by Kathleen Lillo-Stenberg
Photos [of the room] by Evy Andersen

Published on 20 August, 2015​ in Dagens Næringslivin Norwegian.
Norwegian-to-English translation by translate.google.com
Edited/abridged by E. Cheung [with some poetic license, so please do not quote this English version!]

1. This is my music room. I have been practicing here for 15 years. I have spent thousands of hours here. I have gone through many stages. The room has made me who I am today. I have become quite introverted and odd by being here too much.

2. The acoustics in this room are pretty dead and that's good. Carpets and all the junk absorb sound. Nice acoustics are not good for practicing. I want to hear all that bad stuff.

3. The first thing I do when I wake up is to drink hot water with lemon. It's my routine. Apart from that, I think it's important not to be stuck in routines. I try to practice in different ways every day, otherwise I'll go on autopilot. It's like eating. You can't eat the same thing all the time.

4. Modelling assignments are like dessert for me. Being part of a campaign - like the one I did for Hugo Boss - means being taken to New York where I get to hang out with nice, fun people for a day. [...]

5. People always ask me if the violin is like a woman. You can't give human traits to a musical instrument. It's a tool; a beautiful key that allows me to open the door to a fantasy world... the unique, magical world of music.

6. This is my 1735 Guarneri del Gesù.  It is a beautiful violin, and I am very fortunate to have been playing it for about eight years now. I love it. I made all my CD's with this instrument. We have travelled the world together and I have a deep bond with it. It has become part of me.

7. "Relax" is my motto. As a child  [...] I could not relax. Eventually I realized that if I was going to do my best, in violin and in life, I had to let go, and not grasp life so hard and fast that I might destroy it.

8. This is Niccolò Paganini. The Devil's Violinist, as he was known. He was a great innovator. He invented new and powerful ways of playing the violin. Paganini is one of my greatest masters. Trying to play his music has been brutal.

9. When I was a child the family used to have gatherings at Hurum, where the adults used to organize the "Hurum Games". I got this flag as a prize. My uncles said Fridtjof Nansen had it with him when he was at the North Pole. I wonder if that is true, because they also handed out one roll of toilet paper which they claimed was from the same expedition.

10. Notes give me my daily nourishment. Vitamins keep me going. This is Bach [referring to music sheets on piano]. Playing Bach means practicing timbre, intonation, articulation and bow control. Bach is a violinist's potato. 
Photo: Evy Andersen

Charlie Siem
En grotte full av skrot har gjort stjernefiolinist Charlie Siem (29) til den han er.

Kathleen Lillo-Stenberg for Dagens Næringsliv
Publisert: 20.08.2015 

1. Dette er musikkgrotten min. Jeg har øvd her i 15 år. Minst. Tusenvis av timer har jeg vært her inne. Jeg har gjennomgått mange stadier. Grotten har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg har blitt helt introvert og rar av å være her for mye.

2. Akustikken i dette rommet er ganske død og det er bra. Teppene og alt skrotet absorberer lyden. Fin klang er ikke bra for øvingen. Jeg vil høre alt det dårlige.
3. Det første jeg gjør når jeg står opp er å drikke kokt vann med sitron. Det er min rutine. Ellers synes jeg det er viktig å ikke være stuck i rutiner. Jeg prøver å øve på ulike måter hver dag, ellers går jeg på autopilot. Det er som å spise. Du kan ikke spise det samme hele tiden.

4. Modelloppdragene er som dessert for meg. Å være med i en kampanje, som den jeg gjorde for Hugo Boss, betyr å bli tatt med til New York hvor jeg får henge med fine og gøyale folk en dag. For noen få bilder får jeg masse penger, og det er jo digg!

5. Folk spør meg alltid om fiolinen er som en kvinne. Du kan ikke gi et instrument menneskelige karakteristikker. Det er et verktøy. En vakker og smykkebelagt nøkkel som gir meg muligheten til å åpne døren til fantasiverdenen. Den unike, magiske verdenen av musikk. 

6. Det er min Guerni del Gesu fra 1735. Det er et vakker fiolin, og jeg er veldig heldig som har fått spille på den i rundt åtte år nå. Jeg elsker den. Alle cd-ene mine har jeg lagd med dette instrumentet. Vi har reist rundt i verden sammen og jeg har fått et dypt bånd med det. Det har blitt en del av meg.​

7. «Relax» er mottoet mitt. Som barn var jeg veldig forknytt. Jeg klarte ikke å slappe av. Etterhvert innså jeg at hvis jeg skulle gjøre mitt beste, på fiolinen og ellers i livet, måtte jeg slippe taket, ikke holde så hardt fast at jeg kunne knuse den.

8. Dette er Niccolò Paganini. Djevelens fiolinist, det var hans varemerke. Han var en stor innovatør. Fant opp nye kraftfulle måter å spille fiolin. Paganini er en av mine største læremestre. Å prøve å spille musikken hans har vært brutalt.

9. Da jeg var barn pleide familien å ha slektstreff på Hurum hvor de voksne arrangerte «Hurumlekene». Jeg fikk dette flagget som premie. Onklene mine sa at Fritjof Nansen hadde det med seg til Nordpolen. Spørs om det er sant, for jeg husker at de også delte ut en dorull som de påsto hadde vært med på samme poltur.

10. Notene gir meg min daglige næring. Vitaminer jeg trenger for å holde meg gående. Dette er Bach. Å spille Bach betyr å øve klang, intonasjon, artikulasjon, buekontroll. Bach er fiolinistens potet.